Viagra (sildenafil). Hvordan virker det og hvem kan ta det?
Viagra øker blodsirkulasjonen til penis og fører derfor til ereksjon, men det krever at man er opphisset i tillegg. Den virker noen timer så man må ikke planlegge samleietidspunktet i detalj. Noen skal ikke bruke Viagra. Det kan få livsfarlige konsekvenser. Noen av bivirkningene er også relativt vanlige. Noen bruker Viagra selv om de ikke har noen problemer med reisningen i det hele tatt. Les om hvordan Viagra virker, hvem som kan og ikke kan ta det og om de “potensielle” (bi-)virkningene.
Innholdsfortegnelse
Hva er Viagra?
Viagra er fabrikknavnet det salgsnavnet fabrikken velger) på en type piller som inneholder virkestoffet sildenafil og som fører til ereksjon (reisning, stiv penis) dersom man i tillegg er seksuelt stimulert (kåt, tent). Det er altså ikke nok å bare ta Viagra. Man må ha tenning i tillegg.
Viagra begynner å virke etter 25-30 minutter og varer opptil 4-5 timer. Varigheten på 4-5 timer gjør at samleiet kan finne sted mer spontant og ikke nødvendigvis måtte planlegges så altfor nøye. Siden den ikke fører til ereksjon uten at man er seksuelt stimulert i tillegg vil man ikke gå omkring med reisning så snart pillen er tatt, eller gå rundt med reisning etter at utløsningen har funnet sted.
Derimot kan det skje at noen føler de er tidligere “klar” igjen.
Viagra hemmer enzymet som bryter ned det blodåreutvidende molekylet cGMP
Sildenafil virker ved at det utvider blodårene inn til penis. Blodtilførselen til penis styres av et enzym som heter cGMP. Dette enzymet brytes til stadighet ned av et annet enzym: Viagra hemmer dette. På den måten får cGMP virke bedre og lenger. Dette øker blodtilførselen til penis. cGMP-nivået øker når vi blir seksuelt stimulerte. Ved at Viagra hemmer nedbrytingen av det får mengden lov til å hope seg opp i mye større grad enn den ellers ville hatt anledning til.
Sildenafil brukes også mot høydesyke og mot høyt blodtrykk i lungene (pulmonal hypertensjon). Sildenafil brukes dessuten ulovlig innenfor idrett i tillegg til at det er populært blant enkelte som benytter rusmidler, dette for å klare å opprettholde ereksjonsevnen etter rusinntaket. Det brukes også av yngre med normal hjerte-karstatus og utenfor samtidig rusmiddelmisbruk i den tro at pillen gir økt størrelse på penis, bedre ytelse og økt lyst, noe som ikke er tilfellet. Troen på effekten kan selvsagt påvirke disse faktorene.
Potensielle bivirkninger
Opprinnelig var Viagra en blodtrykksmedisin, inntil de oppdaget den overraskende “bivirkningen”.
Hvem kan ikke bruke Viagra?
- De som er så syke at de er frarådet å bedrive enhver form for fysisk aktivitet
- De som bruker nitroglyserin, eventuelt annen type medisin som påvirker eller påvirkes av Viagra. Medisinene man må være spesielt oppmerksom på er de som øker effekten eller mengden av sildenafil, fordi da vil også bivirkningene til sildenafil øke, dvs blant annet kan blodtrykket bli for lavt. Noen ganger alvorlig lavt. Andre ting man skal være oppmerksom på er de medisinene som har samme virkning som Viagras blodtrykkssenkende effekt, da først og fremst nitroglyserin.
- Ikke bruk Viagra dersom du bruker:
- Nitroglyserin. Sammen med sildenafil økes den blodtrykkssenkende effekten betydelig, siden begge har til egenskap å senke blodtrykket.
- Invirase (HIV-medisin). Øker mengden av sildenafil betraktelig. Dette vil i sin tur øke sildenafils bivirkninger (se bivirkningsprofilen lenger ned på siden).
- Andre: Rifampicin, karbamazepin, fenytoin, konazol-preparater, telaprevir, ritonavir, indinavir, amoksicillin, omeprazol, ciprofloxacin, klaritromycin, pantoprazol, esomeprazol, verapamil, cimetidin, boceprevir, erytromycin, diltiazem, bosentan og alkohol (øker bivirkninger og reduserer effekten av Viagra) og grapefruktjuice (øker effekten av Viagra med 30%). Grapefruktjuice tatt alene er ikke potensfremmende. Juicen bare øker effekten av Viagra.
Hvilke bivirkninger kan Viagra ha?
Alle medisiner som virker kan også ha bivirkninger. Medisiner fester seg ofte på mottakere på cellene eller virker på forskjellige enzymer. Slike mottakere eller enzymer kan finnes mange steder i kroppen og ikke bare der hvor vi ønsker effekt. Når medisinen ikke virker der den skal og denne virkningen dessuten ikke er ønsket av pasienten så kaller vi det en bivirkning, eller mer korrekt en negativ bivirkning. Den potensfremmende bivirkningen til den en gang blodtrykksbehandlende pillen Viagra ble av mange betraktet som en positiv bivirkning.
Noen får bivirkninger lettere enn andre. Noen er mer oppmerksom på bivirkninger enn andre. Uansett, dersom de ikke er veldig uttalte eller plagsomme pleier legen å anbefale å fortsette å ta pillene en stund til siden bivirkningene kan tone seg ned eller forsvinne etter en stund. Dette rådet gjelder selvsagt først og fremst når det er snakk om medisiner som det er viktig at blir tatt, for å bevare personens helse. Når det gjelder Viagra eller tilsvarende (Levitra, Cialis) så er det naturlig at man velger å ikke holde ut bivirkninger like lenge siden det tross alt ikke er noen medisin i ordets rette forstand. Selv om det er flere måter å se dette på.
Det skal også nevnes at noen bivirkinger er mer vanlig enn andre. Dersom en alvorlig bivirkning er for hyppig blir ikke medisinen lovlig å selge. Den blir ikke godkjent. Det er som regel ikke mulig å forutsi hvem som kan komme til å oppleve (alvorlige) bivirkninger eller ei.
Før medisiner kommer på markedet er de grundig testet i studier, men i praksis fortsetter studiet etter at medisinen er lagt ut for salg. Medisinene blir da “testet” av enda flere personer enn det var mulighet for i studiene. Dette fører nå og da til at det oppdages flere bivirkninger enn de som man kjente til på det tidspunktet medisinen ble lagt ut for salg, og det kan føre til at bivirkninger man trodde var uvanlige faktisk er mer vanlige. Finner man ut at alvorlige bivirkninger er for vanlige trekkes middelet fra salg. Dette skjer. Det åpner også en kilde til reservasjon. Man ønsker kanskje å avvente en stund, og ikke være en av de “første” som prøver ut et nytt middel på markedet? Når det gjelder Viagra så har dette vært på markedet så lenge at vi anser det som lite sannsynlig at det skal forekomme noen justeringer eller nyoppdagelser for dets vedkommende.
Listen av mulige bivirkninger er som regel lange, for ethvert medikament eller middel.
Mulige bivirkninger til Viagra er
- Hodepine: Svært vanlig. Viagra kan utvide blodårer mange steder i kroppen, ikke bare i penis. Dersom blodåreutvidelsen i hodet blir for stor kan det oppstå hodepine. Mer enn 10% opplever å få hodepine av Viagra.
- Rødming, sure oppstøt, syns- eller fargeopplevelses-forstyrrelser, svimmelhet eller nesetetthet oppleves av 1-10% av brukerne.
- Annet: Mindre enn 1% opplever brekninger, kvalme, munntørrhet, hjertebank, rask puls, utslett, muskelsmerter, søvnighet, redusert følelse i huden, øresus, brystsmerter eller utmattelse. Mindre enn 1 promille (< 1/1000) kan oppleve blodtrykksendringer, hjerteinfarkt, a trieflimmer (forkammerflimmer), allergiske reaksjoner, neseblødning, besvimelse, døvhet. Og til sist skal nevnes at mindre enn 1 av 10 000 kan rammes av: Alvorlig hjerterytmeforstyrrelse, angina , plutselig hjertedød, uttalt avskaling av huden, forlengelse av ereksjonen, drypp, kramper, alvorlige øyesykdommer, synsfeltsutfall.
Husk at bivirkningene vil/kan vare like lenge som virkningen, dvs 4-5 timer. Men etter hvert som pillen brukes kan tendensen til bivirkninger tones ned. Den enkelte må da veie den ønskede virkningen oppimot de uønskede bivirkningene.
Har du spørsmål om tilsvarende? SPØR LEGEN
Lurer du på noe mer?
Send inn spørsmål til legen
Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Spør legen nå fra kr 250.-
Send inn spørsmål til legen
Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.
